Visning ▾
Periferihastighet = fart langs kanten. Ved skjærestedet er dette skjærehastigheten, målt i m/min. Større diameter ved samme turtall gir større fart. Pilen v viser retningen langs kanten. De gule punktene ved dreiing og boring viser fart ved ytterkanten og ved 10 % av ytterradiusen.
Slik leser du bildet
Ved dreiing roterer chucken, endeflaten og de to gule punktene synkront. Punktet nær sentrum ligger ved 10 % av ytterradiusen og har 10 % av farten ved ytterkanten. I selve sentrum er farten null. Ved høy visningsfart vises banene som ringer; velg sakte film for å følge punktene. Ved boring ser du spiralboret langs boreaksen. Boret og punktene roterer sammen. Ved samme zoom gir dobbel bordiameter dobbelt så stort bilde av boret. Ved fresing og nomogram kan figuren rulles sidelengs på smal skjerm.
Samme turtall, dobbel diameter.
Hva skjer med skjærehastigheten?
Tabelloppslag · skjærehastighet og hardmetall
Dreietabellen nedenfor følger det nye oppslaget i Verkstedshåndboka. Verdiene er i m/min, før verkstedets reduksjon på 40 %. Ved boring og fresing vises egne tabellutvalg. Velg bearbeidingsmetode øverst.
Slik leser du: Finn materiale → velg verktøy og hardmetallkvalitet → velg mating ved dreiing, eller fin/grov ved fresing → les skjærehastighet i m/min. Klikk på en verdi for å bruke den.
| Gruppe i håndboka | Anvendelse |
|---|---|
| P05 | Finbearbeiding av stål og stålgods. Høy skjærehastighet, liten mating og stabile forhold. |
| P10 | Fin og middels fin bearbeiding av stål og stålgods. Høy skjærehastighet og middels mating under gunstige forhold. |
| P20 | Dreiing i stål og stålgods. Middels skjærehastighet og mating under gunstige forhold. |
| P25 / P30 | Grovbearbeiding av stål og stålgods. Middels/lav skjærehastighet, stor mating og ugunstigere forhold. |
| P40 / P50 | Grovbearbeiding under særlig ugunstige forhold. Stor vekt på seighet; P40 brukes med lav skjærehastighet og grov mating. |
| M10–M40 | Blant annet rustfrie, austenittiske og lettlegerte stål. Krever oppslag i den aktuelle M-kolonnen. |
| K05–K40 | Støpejern; noen kvaliteter også til lettmetall og lignende. Velg etter materialet og arbeidsforholdene. |
Innen P-gruppen viser boka økende slitestyrke mot lavere tall og økende seighet mot høyere tall. P-tallet er en betegnelse for anvendelsesområde, ikke en skjærehastighet eller en faktor i turtallsformelen. Skjæret må passe til tabellkolonnen. Alle kvalitetene ovenfor kan velges. Automatisk oppslag følger kolonnene P10–P30, P35–P50, M20 og K20 ved dreiing, og P25/K20 ved fresing. For andre kombinasjoner skriver du inn skjærehastigheten fra håndboka; en kvalitet alene bestemmer ikke verdien.
Forstå diameteren
Dreiing: Arbeidsstykket roterer. Bruk diameteren der skjæret arbeider. Ved konus og plandreiing endres denne diameteren. Med fast turtall blir skjærehastigheten lavere mot sentrum.
Boring: I denne modellen roterer boret. Bruk bordiameteren. Ved boring i dreiebenken kan delen rotere mens boret står stille; det er rotasjonen mellom dem som teller. Beregnet skjærehastighet gjelder ytterkanten; hastigheten avtar inn mot senter.
Fresing: Fresen roterer. Bruk fresens skjærediameter, ikke bredden på arbeidsstykket. Visningen viser fresens skjærediameter sett fra enden. Andre fresetyper kan ha en annen effektiv skjærediameter.
Én omdreining: Et punkt på ytterkanten beveger seg π × D millimeter. Flere omdreininger per minutt gir større skjærehastighet. Mating og skjæredybde er egne størrelser og beregnes ikke her.
Trekk glidebryteren mot høyre. Det gule skjæret følger den skrå flaten mot chucken til venstre.
Hvilken sleide skal beveges?
Toppsleiden: manuell mating langs den innstilte vinkelen gir konus. Hovedsleiden: mating parallelt med aksen gir en sylinder. Tverrsleiden: bevegelse på tvers endrer radius / gir planbearbeiding.
Tverr- og hovedsleiden brukes til posisjonering og innstilling mellom kuttene. I denne metoden er det toppsleiden som gir selve konusmatingen.
Fra håndbok til innstilling
- Finn D, d og aksial lengde l i arbeidstegningen.
- Beregn vinkelen α mellom toppsleiden og spindelaksen.
- Stans maskinen før vinkeljustering. Still inn og fest toppsleiden. Kontroller hvordan vinkelskalaens nullpunkt er definert på deres maskin.
- Kontroller med faglærer at slaglengde, oppspenning og klaring mot chucken passer til oppgaven.
- Posisjoner verktøyet og still skjæredybden. For konusen som vises, sveives toppsleiden mot chucken under kuttet.
- Mål D, d og lengden, og sammenlign med tegningen.
Hvis maskinens skala har null vinkel vinkelrett på aksen, må skalaverdien tolkes annerledes enn α her. Følg maskinens bruksanvisning og faglærers veiledning. Figuren viser geometrien, ikke alle maskindeler eller en kontroll av kollisjonsfare.
Formlene i verkstedshåndboka
Konisitet: K = (D − d) / l.
Stigning: S = (D − d) / (2 × l).
Nøyaktig toppsleidevinkel: α = arctan(S).
Håndbokas tilnærming: α ≈ 28,6 × (D − d) / l.
Tilnærmingen passer best ved små vinkler. Simulatoren bruker arctan til resultatet. Her betyr α alltid vinkelen mellom toppsleiden og spindelaksen. Hele konusvinkelen er 2α. Vinkler oppgis i desimalgrader.
Bokgrunnlag: Verkstedshåndboka, «Konusdreing og spontverrsnitt», side 32 i det fotograferte oppslaget. Kontroller sidenummer i din utgave.